Tanker etter en lang dag...

For en som aldri har engasjert seg så mye i konflikten i Midt-østen, er en tur som denne veldig spesiell. Det blir veldig mye informasjon på en gang, som ofte kan være vanskelig å ta inn, og ikke minst vanskelig å forstå. På TT i sommer ble det jo også en del om Palestina, og det var greit nok, man forstår fort at ikke alt er som det skal der nede.

I dag hadde vi en kjempedag i Jeriko, sammen med Maris venner. Vi hadde det ganske fint sammen, hyggelige mennesker, akkurat som oss, bare arabere. Vi delte en flott dag sammen, og avsluttet med mat på en resturant. For en bortskjemt nordmann er det ikke alltid like lett å komme på at disse menneskene som er akkurat som meg, kanskje ikke er akkurat som meg likevel. At vi deler noen av de samme tankene er jeg sikker på, men at vi også har forskjellige sorger og bekymringer er sikkert og visst. Det å høre om en som snakker om sin 22 år gamle bror som sitter i fengsel uten å vite hva han sitter inne for eller hvor lenge han skal oppholde seg der med besøksforbud, er ganske spesielt. Å sitte ovenfor ham ved bordet, der, en meter fra deg, får ting til å synke litt lenger inn.

Vi har fortsatt noen dager igjen her i dette landet hvor omstendighetene ser en liten smule annerledes ut enn i Norge. For å si det sånn - når jeg kommer hjem til Norge tror jeg at jeg kommer til å tenke meg litt om før jeg klager over alt som egentlig ikke er nødvendig å klage over. Jeg bør være glad for det jeg har, og ikke misnt for de jeg har. Jeg synes det er dumt at jeg har slekt som bor så langt vekke at jeg ikke får se dem så ofte som jeg ønsker. Bor du i Jeriko kan du ikke besøke slekt og venner som du er glad i hvis de bor i Jerusalem...

Dette har vært en lærerik tur, det er det ingen tvil om! Jeg har lært mer på disse dagene enn jeg har lært på samme tidsrom noen gang før tror jeg! Og ja - vi har det bra:)


- Ingvild