Det føles så urettferdig at jeg bare kan reise hjem til min frihet og luksus i Norge. Palestinerne jeg har møtt denne uka har gjort sterkt inntrykk på meg. De er fanget i sitt hjemland, i sin by og kommer ingen steder. De fleste kan ikke jobbe, eller besøke sin familie i nabobyen.....
De er okkupert av et land og et folk som jeg også synes synd på.
Israelerne virker "paranoide" i sitt forhold til "security". Det har rett og slett gått til hodet på dem. Bakgrunnen for den følelsen er kun de bagatellmessige spørsmål og de securitysjekker jeg personlig har opplevd denne uka.
På vei fra Betlehem til Tel Aviv var vi gjennom 3 check-points med passkontroll og de vanlige spørsmål om hvor vi hadde vært, hvor vi skulle, vårt kjennskap til vår sjåføf Mohammed osv. osv. Alle som sjekker er selvfølgelig tungt bevepna, bærer skuddsikre vester osv. De ser på enhver palestiner, eller en som har vært i kontakt med en, som en sikkerhetstrussel. Rettere sagt - vi er potensielle bombemenn/kvinner..... Og behandles deretter...
På flyplassen viste vi passet på 4 forskjellige kontrollpunkter. Lap-toppen min ble rønka 4 ganger + gått over med "pipepinne" like mange ganger.... All bagasje ble endevendt (kun en gang..). Mellm 02 og 03.30 skal man faktisk ha litt selvkontroll for å beholde smil og forståelse for dette...... Men det gjorde vi selvfølgelig.
Vel hjemme i min trygge tilværesle går tankene mine til det palestinske folket spesiellt. Men også til de som prøver å finne løsninger og jobber for fred i området. Dere er alle med i min aftenbønn!
De er okkupert av et land og et folk som jeg også synes synd på.
Israelerne virker "paranoide" i sitt forhold til "security". Det har rett og slett gått til hodet på dem. Bakgrunnen for den følelsen er kun de bagatellmessige spørsmål og de securitysjekker jeg personlig har opplevd denne uka.
På vei fra Betlehem til Tel Aviv var vi gjennom 3 check-points med passkontroll og de vanlige spørsmål om hvor vi hadde vært, hvor vi skulle, vårt kjennskap til vår sjåføf Mohammed osv. osv. Alle som sjekker er selvfølgelig tungt bevepna, bærer skuddsikre vester osv. De ser på enhver palestiner, eller en som har vært i kontakt med en, som en sikkerhetstrussel. Rettere sagt - vi er potensielle bombemenn/kvinner..... Og behandles deretter...
På flyplassen viste vi passet på 4 forskjellige kontrollpunkter. Lap-toppen min ble rønka 4 ganger + gått over med "pipepinne" like mange ganger.... All bagasje ble endevendt (kun en gang..). Mellm 02 og 03.30 skal man faktisk ha litt selvkontroll for å beholde smil og forståelse for dette...... Men det gjorde vi selvfølgelig.Vel hjemme i min trygge tilværesle går tankene mine til det palestinske folket spesiellt. Men også til de som prøver å finne løsninger og jobber for fred i området. Dere er alle med i min aftenbønn!
Terje
3 kommentarer:
Tusen takk for meningsfull gave. Du vet at sånt treffer meg rett i min hjerteregion. Det er viktig å være
ydmyk i forhold til at vi faktisk er meget priviligerte som får bo oppe idette lille landet langt nord.
Når man leser sånne kraftfulle fortellinger blir min hverdag som en sommerbris, uansett om det regner,
snør eller andre trivialiteter som man ser på som helt uoverkommelige i sin lille egen verden(Skamme meg skulle jeg) i hverdagen.
Det var spennende å lese om deres tur til Palestina. Jeg leste i menighetsbladet for Haugesund at Ingvild var trukket ut til å være med, og fikk blogadressen fra hennes far. Jeg var selv en tur til Palestina i oktober, og vi besøkte noen av de samme stedene som dere. Den turen har gjort et stort inntrykk på meg. Jeg kan aldri være likegyldig til den undertrykkelsen som det palestinske folket lider under.
Her er vår reiseblogg.
Takk Terje....tårene triller ikke mindre nå for de stakkars menneskene og aller mest barna.....de som skulle bli født til en spennende jord, opplever helvete før de er 10......trist...
Mette E.
Legg inn en kommentar